:20:01
Kun personale
:20:03
Det er her.
:20:06
Vent litt. Jeg er nervøs som
ei ungmøy. Hvordan ser jeg ut?
:20:14
Er jeg presentabel?
:20:36
-Momo?
-Du kjente meg igjen.
:20:39
Det er fantastisk, Hubert.
:20:43
Å, Hubert.
La meg få se på deg.
:20:47
Typisk deg. Så vidt ankommet,
og allerede i trøbbel.
:20:50
-Skal vi ikke ta det senere?
-Ja, la oss stikke.
:20:54
Det er greit. Han er en av oss.
Han var sjef, jeg var fersking.
:20:59
En spesialenhet på 80-tallet
som overvåket russerne.
:21:03
Det var ville tider...
:21:05
Kan du ikke holde snavla litt?
:21:09
Beklager, men deres
medarbeider var respektløs.
:21:13
Jeg satte ham litt på plass.
Jeg ber om unnskyldning.
:21:16
Ryktet ditt har kommet deg i
forkjøpet. Hva skal du i Tokyo?
:21:21
-Et oppdrag?
-Nei, en kort ferie.
:21:24
-Han blir ikke hengende.
-Det var meg en ære.
:21:28
"Det var meg en ære."
:21:37
15 år!
:21:52
-Fortsatt den samme bilen.
-Ja, den svikter meg aldri.
:21:57
-Hva driver du med?
-Jeg er gatebetjent nå, Momo.