White Oleander
prev.
play.
mark.
next.

:19:00
Astrid, dette er til deg.
:19:06
- Hvem er det fra?
- Moren min.

:19:09
Jeg trodde ikke
hun visste hvor jeg var.

:19:15
Kjære Astrid.
Har du fått brevene mine?

:19:19
Det har gått et halvt år.
Hvorfor skriver du ikke?

:19:22
Om et par minutter slukkes lyset.
Jeg hører kvinnene skrike.

:19:29
Vi er begge to i fengsel. Straffet
for vår styrke og selvstendighet.

:19:35
Ikke glem hvem du er.
:19:38
Det beste i meg er gjemt,
og det skal du også gjøre.

:19:42
Husk alt sammen.
Hver fornærmelse, hver eneste tåre.

:19:56
- Hva gjør du?
- Jeg skriver til mor.

:20:03
- Skriver du til faren din også?
- Jeg vet ikke hvor han er.

:20:08
Jeg har aldri møtt ham.
Han dro da jeg var to år gammel.

:20:12
- Har moren din fortalt om ham?
- Nei.

:20:16
- Er du ikke nysgjerrig?
- Bare jeg visste hva han tenker.

:20:20
Han tror nok fortsatt du er to.
Sånn husker jeg min sønn, Seth.

:20:25
- Har du en sønn?
- Ja.

:20:28
- Hei, Ray.
- Hei, Patti.

:20:36
- Skal du på Jesus-show?
- Blir du ikke med?

:20:39
Bibelstudier? Nei. Hvis det er
en gud, er han ikke verdt å be til.

:20:47
Du høres ut som mor. Hun ville ikke
engang ta meg med på krybbespill.

:20:53
Jeg måtte tigge om å sitte på
hos en skolekamerat.

:20:58
- Hallo, Ray.
- Hei, Robert.


prev.
next.