:34:02
som ble vekslet mellom mr. Inman og meg.
:34:05
Ikke særlig mange.
:34:06
Men jeg tenker på ham, pappa.
Hele tiden.
:34:11
Jeg mistet din mor etter
22 måneders ekteskap.
:34:16
Det var nok til å fylle et helt liv.
:34:25
Det var slutten på skinken.
:34:27
- Den var deilig.
- Jeg må lære å lage mat.
:34:30
Jeg tenkte å nevne det i kapellet.
:34:33
Kanskje kvinnene kan hjelpe til.
:34:35
Jeg kan ikke la andre overta matstellet.
:34:41
Jeg er lei for dette...
:34:43
Jeg burde oppdratt deg
mindre som en kamerat,
:34:46
og mer som en ung kvinne.
:34:49
Unnskyld, Ada.
Og for at jeg dro deg hit.
:34:53
Jeg er ikke lei for det.
:34:58
Jeg ville fulgt deg hvor som helst.
:35:03
- Til Mongolia.
- Mongolia.
:35:06
Men uten noen til gårdsarbeidet,
:35:09
intet å kjøpe, ingenting å kjøpe for.
:35:13
Jeg vet ikke hvordan
vi skal klare en vinter til.
:35:19
Vil du spille noe for meg?
:35:21
Noe fredfullt mens
jeg leser prekenen min?
:35:25
Det er rått her ute.
Du burde komme inn.
:35:27
Nei, jeg liker det.
:35:45
Pappa, ta med duken inn!
:35:50
Kom inn før du drukner!