:28:01
Hun er en smart villkatt.
:28:04
- Å, beklager.
- Vi må rydde opp.
:28:10
Forsiktig, forsiktig.
:28:14
- Oi, hva har vi her?
- Få se ...
:28:19
Oi! Knicks-billetter.
:28:22
Til kveldens kamp.
:28:25
Levering, Andie.
:28:29
Andie! Herregud!
:28:34
Vent. "Hundre ganger ...
:28:39
... så vakker ...
som ett hundre roser."
:28:44
- Fengende.
- Han er jo i reklamebransjen.
:28:48
- Har du ham på kroken nå?
- Han fant Knicks-billettene.
:28:53
- Lot du billettene ligge i veska?
- Ja.
:28:56
Du er i en egen divisjon.
:29:00
Da er vi i gang.
:29:03
- Andie Anderson.
- Hei der, min vakre.
:29:06
Vet du hva? Jeg har en pinlig
utstilling av hvite roser her.
:29:10
Ingen årsak.
Det var hyggelig i går.
:29:13
- Jeg har veska di.
- Tenk at jeg glemte den hos deg.
:29:21
Du vil vel ha den tilbake. Penger,
kort og billetter til kveldens kamp.
:29:28
Har du sett igjennom veska mi?
:29:31
Absolutt ikke. Tony, reklame-
tegneren min, kom til å velte den.
:29:35
Ja visst, jeg er ganske klønete.
:29:39
Greit, men jeg skal på kampen
sammen med en annen.
:29:43
Ikke nå lenger. Var det
tilfeldig at du la veska igjen?
:29:47
Underbevisstheten din
ville ha meg med på kampen.
:29:50
Og det er farlig å fortrenge
det underbevisstheten forteller deg.
:29:54
- Pleier det der å funke på noen?
- Det kan du svare på.
:29:59
Andie, du er helt umulig.