:29:00
Da er vi i gang.
:29:03
- Andie Anderson.
- Hei der, min vakre.
:29:06
Vet du hva? Jeg har en pinlig
utstilling av hvite roser her.
:29:10
Ingen årsak.
Det var hyggelig i går.
:29:13
- Jeg har veska di.
- Tenk at jeg glemte den hos deg.
:29:21
Du vil vel ha den tilbake. Penger,
kort og billetter til kveldens kamp.
:29:28
Har du sett igjennom veska mi?
:29:31
Absolutt ikke. Tony, reklame-
tegneren min, kom til å velte den.
:29:35
Ja visst, jeg er ganske klønete.
:29:39
Greit, men jeg skal på kampen
sammen med en annen.
:29:43
Ikke nå lenger. Var det
tilfeldig at du la veska igjen?
:29:47
Underbevisstheten din
ville ha meg med på kampen.
:29:50
Og det er farlig å fortrenge
det underbevisstheten forteller deg.
:29:54
- Pleier det der å funke på noen?
- Det kan du svare på.
:29:59
Andie, du er helt umulig.
:30:03
Ålreit, møt meg
ved 7th Avenue-inngangen.
:30:06
- 19.30. Ikke vær sen.
- I orden. Ha det bra.
:30:13
- Slik skal det gjøres.
- Slik skal det gjøres.
:30:22
Personlig feil på nr. 20,
Allan Houston.
:30:26
- Tull!
- Hva er dette for noe?
:30:29
Det kunne gå begge veier.
:30:31
Du er veik! Du var veik i fjor,
og du er fremdeles veik!
:30:37
Hva var det?
:30:45
Veldig bra.
:30:54
Forsvar!