:50:02
Hva gjør du?
:50:04
Hvorfor har vi disse "samtalene"?
Hva i helvete gjør jeg her?
:50:14
Til våren smelter snøen
og passene blir farbare.
:50:20
Til da blir du her.
:50:47
1876. Dag ukjent.
Måned ukjent.
:50:53
Jeg lever fortsatt blant
disse uvanlige menneskene.
:50:58
Jeg er deres fange
ettersom jeg ikke kan rømme.
:51:03
Jeg behandles stort sett
med likegyldighet.
:51:07
Som om jeg var en løshund
eller uvelkommen gjest.
:51:22
Alle er høflige.
Alle smiler og bukker.
:51:27
Men under høfligheten fins
et dypt reservoar av følelser.