:25:02
Jeg håper jeg var til hjelp.
:25:05
Du hjalp meg å komme meg hit,
men hvorfor?
:25:08
Hvor går dette?
Hvor ender det?
:25:11
Jeg vet ikke.
:25:13
- Eller vil du ikke si det?
- Jeg har sagt det til deg før.
:25:17
Ingen kan se ut over et valg de
ikke forstår, og da mener jeg ingen.
:25:22
- Hvilket valg?
- Spiller ingen rolle, det er mitt valg.
:25:26
Jeg har mine å gjøre, som du har dine.
:25:28
Hva du skal
og ikke skal fortelle meg?
:25:31
- Naturligvis ikke.
- Du fortalte ikke om arkitekten.
:25:35
Om Zion og de Ene før meg.
Hvorfor sa du ikke sannheten?
:25:39
Fordi tiden ikke var inne.
:25:42
- Hvem bestemte at ikke tiden var inne?
- Du vet hvem.
:25:53
Jeg gjorde det.
:25:55
Da tror jeg det er tid
for meg å få vite litt mer.
:25:59
Det gjør jeg også.
:26:01
Fortell meg hvordan jeg skilte sinn
fra kropp uten å plugge meg inn.
:26:05
Hvordan jeg stanset
fire skiltvakter ved å tenke det.
:26:08
Fortell meg hva som skjer med meg.
:26:13
Den Enes styrke strekker
seg ut over denne verden.
:26:17
Den strekker seg herfra
og helt dit den kom fra.
:26:21
- Hvor?
- Kilden.
:26:23
Du følte den da du møtte de skilt-
vaktene, men du var ikke klar for det.
:26:28
Du skulle vært død, men det var
du åpenbart heller ikke klar for.
:26:35
Arkitekten sa at dro jeg ikke tilbake til
kilden, ville Zion ødelegges ved midnatt.
:26:40
Vær så snill. Du og jeg kan kanskje
ikke se ut over våre egne valg-
:26:45
- men den mannen kan
ikke se ut over noe valg.
:26:47
- Hvorfor ikke?
- Han forstår dem ikke. Han kan ikke.
:26:51
For ham er de variabler i en ligning.
:26:54
Variablene må løses
én for én, og så møtes.
:26:58
Det er hans formål.
Å balansere ligningen.