:25:01
Jeg hadde en pussig, vel,
grusom drøm for et par dager siden.
:25:06
Jeg hadde et skrekkelig
mareritt om at jeg var 32-
:25:11
- og så våknet jeg opp
og var 23 og jeg ble så lettet.
:25:15
Og så våknet jeg
skikkelig og var 32.
:25:18
Nifst.
Ja, tiden går fortere og fortere.
:25:22
Tydeligvis fornyer vi ikke hjerneceller
etter 20, så fra da av går det nedover.
:25:27
Jeg liker å bli eldre. Livet føles,
jeg vet ikke, mye nærmere.
:25:33
- Som om jeg setter mer pris på ting.
- Jeg også, faktisk. Jeg elsker det.
:25:38
Jeg var en gang
trommeslager i et band.
:25:42
- Var du?
- Vi var faktisk ganske gode.
:25:44
Men sangeren vår var så besatt
av at vi skulle få platekontrakt.
:25:49
Det var alt vi tenkte på.
Å gjøre større show.
:25:53
Alt var fokusert på framtiden.
Nå eksisterer ikke bandet lenger.
:25:58
Når jeg ser tilbake på de gangene
vi spilte, og øvde, det var så moro.
:26:04
Nå ville jeg kunne nyte hvert minutt.
Kan jeg få et drag?
:26:08
Boken din er utgitt, det er stort, og du
har vært rundt i hele Europa med den.
:26:13
- Nyter du hvert minutt av det?
- Egentlig ikke.
:26:18
- Har du en til av de der?
- Ja, selvfølgelig.
:26:24
Her.
:26:26
På mitt felt-
:26:27
- ser jeg mennesker som begynner
med store idealistiske visjoner-
:26:33
- om å skape en bedre verden.
De nyter målet, men ikke prosessen.
:26:38
Men arbeidet med å forbedre ting
er i det lille du gjør hver dag.
:26:43
- Og det er det du må nyte.
- Hva mener du?
:26:46
Jeg jobbet i en organisasjon
som hjalp landsbyer i Mexico.
:26:51
Målet deres var å sende blyanter til
ungene på de små landsens skolene.
:26:56
Det handlet ikke om store,
revolusjonære tanker, men om blyanter.