Before Sunset
prev.
play.
mark.
next.

:34:02
Hvorfor det?
:34:03
Lkke noe alvorlig,
bare at jeg leste boken din, kanskje.

:34:07
Jeg var så full av håp
den sommeren og høsten.

:34:11
Og siden da har det vært litt...
:34:14
Jeg vet ikke.
:34:16
Minner er vakre hvis du
ikke må leve dem om igjen.

:34:20
Hva?
:34:22
Kan jeg skrive det
på en klistrelapp?

:34:27
En god tittel
til en bok av deg om natta vår.

:34:30
- Det ville bli en annerledes bok.
- Ja, uten sex-scener.

:34:34
Men nå kan vi endre det vi husker
fra den 16.-desemberdagen.

:34:39
Den har ikke lenger den sørgelige
slutten at vi aldri møtes igjen.

:34:44
Du har rett. Et minne er vel aldri
avsluttet så lenge du er i live.

:34:49
Ja, jeg vet det.
:34:50
Jeg husker noe fra min barndom
som jeg nylig innså aldri skjedde.

:34:55
Da jeg var åtte eller ni,
var mor så paranoid-

:34:59
- når jeg gikk hjem fra
pianotimen min om kvelden.

:35:02
Advarte meg mot skitne menn som ga
meg søtsaker og så viste meg tissen sin.

:35:06
Hun var så besatt av det,
at senere i livet-

:35:09
- hadde jeg et bilde i hodet
av at det virkelig skjedde.

:35:13
Slik at jeg til og med
assosierte sex med den turen hjem.

:35:18
Og iblant til og med nå-
:35:21
- når jeg har sex, ser jeg
meg selv gå nedover den gaten.

:35:26
Jeg sverger. Underlig, hva?
:35:28
- Er den gaten i nærheten? Kunne vi...
- Kunne vi? Nei.

:35:32
Den er langt herfra.
:35:35
Skrev du noen gang
dagbok da du var barn?

:35:39
Ja. Av og til, antar jeg.
:35:41
Det er pussig. Jeg leste
i en av mine fra '83 forleden dag.

:35:46
Det som virkelig forbauset meg var at
jeg så på livet på samme måte som nå.

:35:51
Jeg var mye mer håpefull og naiv-
:35:53
- men kjernen og det jeg følte om
tingene, er nøyaktig den samme.

:35:58
- Jeg har ikke forandret meg mye.
- Jeg tror ikke noen gjør det.


prev.
next.