:15:01
Det er en avskjedsgave.
:15:04
- Skal du reise bort?
- Nei, men vi skal ikke treffes mer.
:15:08
Å, Charles, ikke nå igjen. Nei, dette
begynner å bli et rituale. Hvorfor?
:15:13
Vi har et flott vennskap, Julia.
Unikt, i mine øyne, men folk snakker.
:15:20
De forstår det ikke.
:15:22
Hvis vi fortsetter å treffes,
vil det bli en grusom skandale.
:15:28
Nei. Michael og jeg lever adskilte liv.
Det er derfor vi er så lykkelig gift.
:15:33
Mer eller mindre.
:15:35
En frekk, liten tøs. Det er det hun er.
Spiller alltid, på eller av scenen.
:15:43
- Veldig pen.
- Hold munn. Jeg vet alt om henne.
:15:48
Vi ble begge født
på The Channel Islands. Jersey.
:15:52
Faren hennes var legen vår.
Du kan ikke bli mer ordinær enn det.
:16:00
- Det er ren fornuft, elskling.
- Jeg vil ikke miste deg.
:16:05
Jeg har få venner. Virkelige venner.
:16:10
Du er den eneste jeg kan
være meg selv sammen med.
:16:15
Jeg er så deprimert for tiden.
Jeg trenger deg.
:16:19
La oss fortsette å treffes.
Vær så snill.
:16:23
Tilgi at vi forstyrrer, Miss Lambert.
Vi beundrer Dem dypt.
:16:29
- Jeg lurer på om De husker meg?
- Florence Coltraine, ikke sant?
:16:35
Rupert og jeg vil at De
avgjør en krangel.
:16:38
Jeg tror jeg kjente Deres far.
:16:41
- Han var lege, ikke sant?
- Han var faktisk veterinær.
:16:46
Han pleide å dra hjem til dere for å
ta imot tisper. Huset var fullt av dem.