:19:04
Det er sjarmerende. Så typisk London.
:19:07
Det minner meg om min ungdom.
:19:11
- Jeg må putte penger på gassmåleren.
- Det måtte jeg også.
:19:17
Ta litt kake.
Jeg kjøpte den til deg.
:19:21
Jeg burde ikke, men jeg gjør det.
:19:28
- Du burde jobbe med film.
- Ekte skuespillere lager ikke filmer.
:19:34
Men vakre skuespillerinner gjør det.
:19:38
Jeg så deg i "Nobody's Perfect"
på Broadway. Jeg var 14 den gangen.
:19:42
Ikke si det.
:19:44
Jeg sto utenfor sceneinngangen
og fikk autografen din.
:19:47
Du spurte hva jeg het. Jeg sa det.
Du kunne stave det den gangen.
:19:57
Hva er så morsomt?
:20:01
- Du minner meg om noe.
- Hva da?
:20:07
Mannen min. I en scene vi spilte.
:20:10
Han visste ikke hvordan
han skulle sette seg.
:20:14
Jimmie fikk ham til
å gjøre det igjen og igjen.
:20:18
Jeg kan ikke bli lenge.
Jeg må sove litt før forestillingen.
:20:24
Men du har nettopp kommet.
Du kan ikke gå uten å ha sett utsikten.
:20:30
Den er virkelig flott.
Hvis du kommer bort til vinduet ...
:20:46
Er det ikke flott? Jeg elsker London.
Den er stor, men likevel vennlig.
:20:51
Og alle menneskene, alle med sitt liv.
Jeg kan ikke forklare det.
:20:56
Da jeg først kom til London,
sto jeg på Piccadilly Circus -