Being Julia
prev.
play.
mark.
next.

:20:01
- Du minner meg om noe.
- Hva da?

:20:07
Mannen min. I en scene vi spilte.
:20:10
Han visste ikke hvordan
han skulle sette seg.

:20:14
Jimmie fikk ham til
å gjøre det igjen og igjen.

:20:18
Jeg kan ikke bli lenge.
Jeg må sove litt før forestillingen.

:20:24
Men du har nettopp kommet.
Du kan ikke gå uten å ha sett utsikten.

:20:30
Den er virkelig flott.
Hvis du kommer bort til vinduet ...

:20:46
Er det ikke flott? Jeg elsker London.
Den er stor, men likevel vennlig.

:20:51
Og alle menneskene, alle med sitt liv.
Jeg kan ikke forklare det.

:20:56
Da jeg først kom til London,
sto jeg på Piccadilly Circus -

:21:00
- og så på lysene og folkene
og drosjene. Og jeg sa høyt:

:21:04
"En dag skal jeg erobre deg."
:21:07
- Og det har du gjort.
- Har jeg? Jeg lurer på det.

:21:34
Se på håret mitt.
:21:39
Her.
:21:41
Takk.
:21:47
Jeg som trodde du var
en sjenert, ung mann.

:21:50
- Når får jeg se deg igjen?
- Vil du se meg igjen?

:21:56
- Hva tror du?
- Jeg skal ringe deg. Hatten min ...


prev.
next.