:48:00
-For å oppmuntre.
-Hvordan?
:48:02
Ved å tenke på at du kjøper
ting som visner og dør?
:48:07
Skjønner du?
Det var han som kjøpte blomstene.
:48:11
Hvem?
:48:17
Hvorfor sa du ikke
at vi hadde besøk?
:48:21
Hva heter du?
Sønnen min er så uhøflig.
:48:25
Ingen fare, frue.
:48:27
Betalte du for blomstene?
:48:30
De er vakre.
:48:39
Vel, Max?
:48:44
Dette er Vincent.
Vincent, dette er moren min lda.
:48:51
Hyggelig å treffe deg,
Mrs. Durocher.
:48:53
Kall meg lda.
:48:55
lda. Jeg var sammen med Max
da du ringte.
:48:59
Og du kom for å besøke meg?
:49:01
-Det var så lite, frue.
-Si det til sønnen min.
:49:04
Man må true med våpen
for at han skal gjøre noe.
:49:08
Du må være en av Max'
viktige klienter.
:49:11
Klient? Jeg liker å se
på meg selv som en venn.
:49:16
Max hadde få venner.
:49:17
Snakket alltid
til seg selv i speilet.
:49:21
Hvor ofte må jeg si det?
Ikke gjør det.
:49:23
Hva?
:49:24
Ikke snakk om meg
som om jeg ikke er her.
:49:27
Hva sier han?
:49:28
Han sier han står her, i rommet.
:49:32
Ja, det gjør du. Han er følsom.
:49:35
Jeg vet det.
Men du er sikkert stolt av ham.
:49:38
Selvsagt er jeg stolt.
Han begynte tomhendt.
:49:42
-Se på ham nå. Her, i Vegas...
-Mamma.
:49:45
Han er ikke interessert
i å høre det.
:49:49
Jeg kom på besøk,
du ser flott ut.
:49:51
Nei, nei, nei.
Jeg er veldig interessert, lda.
:49:54
-Limousinfirmaer.
-Er det sant?
:49:57
Han kjører kjendiser.
:49:59
Kjendiser.
Limousinfirmaer.