Dogville

2:33:05

Grace hadde allerede tenkt lenge.

2:33:08

Hun visste at hvis hun ikke ble
skutt når gangsterne kom, -

2:33:13

- ville hun bli tilbudt
å dra tilbake -

2:33:16

- og bli sin fars
medsammensvorne.

2:33:19

Hun trengte ikke gå en tur for å
overveie svaret sitt nok en gang, -

2:33:24

- selv om forskjellen på folk
hjemme og beboerne i Dogville -

2:33:29

- var noe mindre
enn hun hadde ventet.

2:33:34

Grace så på stikkelsbærbuskene,
så sårbare i mørket.

2:33:39

Hvis man ikke gjorde dem fortred,
ville de komme igjen til våren.

2:33:45

Til sommeren ville de nok
en gang bugne av bær -

2:33:50

- som smakte så vidunderlig i
paier. Spesielt med kanel.

2:33:56

Grace så på de skremte fjesene
som fulgte henne bak vinduene, -

2:34:02

- og skammet seg over
å være skyld i den frykten.

2:34:07

Hvordan kunne hun noensinne
hate dem for deres svakhet?

2:34:12

Hun ville sikkert ha gjort det
samme om hun hadde bodd her, -

2:34:18

- for som faren hennes sa,
å måle dem etter egen standard.

2:34:23

Ville hun ærlig talt ikke ha gjort
som Chuck og Vera og Ben -

2:34:29

- og mrs Henson og Tom
og alle de andre i husene?

2:34:38

Grace tenkte etter, og i det samme
gled skyene vekk fra månen.

2:34:53

Dogville gjennomgikk nok et
av de små skiftene i lyset.