First Daughter
prev.
play.
mark.
next.

:46:00
Liker du ikke å leve
med all oppmerksomheten?

:46:03
- Eller at du ikke liker å leve uten den?
- Unnskyld meg?

:46:07
- Du er vant til å være midtpunkt.
- Det er jeg faktisk.

:46:12
Naturligvis. Normalt.
:46:14
Du har en masse genetisk rampelys på gang.
:46:21
Jeg synes du er skikkelig urimelig nå.
:46:25
Kan vi gå en tur utenfor?
Kanskje roe deg ned.

:46:28
Jeg teller ikke til ti. Jeg skriver ingen
reiserute. La oss snakke om dette nå.

:46:33
Si det du vil si, ikke det noen skrev for deg.
Vær deg selv, hvem det enn er.

:46:38
Fra en kvinne som kysser alle på munnen,
:46:40
men som sparer avholdenhet
til den eneste hun bryr seg om?

:46:45
Jeg innrømmer at jeg er forvirret.
:46:47
Du er så desperat etter at folk skal like deg,
at du lar folk bruke meg for å nå deg.

:46:52
Du lar folk bruke deg uansett om jeg er der.
:46:56
Det velger du hele tiden, så ikke legg skylden
på din genetisk opplyste romkamerat.

:47:01
Og ikke tegn på foreldrene mine.
:47:04
Det er ikke hyggelig.
:47:14
Herregud.
:47:19
Klar?
:47:21
Det er varmt.
:47:24
Du burde ikke sove i den stillingen.
Det er dårlig for halsen.

:47:30
Jeg fortjener det.
:47:33
Jeg er djevelen. Ser du?
:47:37
Det er du.
:47:39
Jeg ville heller ikke vært venn med meg.
Med eller uten redusert sikkerhet.

:47:45
Jeg må bare innse det.
Livet mitt blir aldri normalt.

:47:49
Og hva er så ille ved det?
:47:54
Sist jeg hadde privatliv, var jeg i mors mage.
:47:58
Tenk deg hvordan det er
at hele livet ditt blir valgt for deg.


prev.
next.