Harry Potter and the Prisoner of Azkaban
prev.
play.
mark.
next.

:43:04
Hvis ikke permisjonslappen er underskrevet,
får man ikke besøke byen. slik er reglene.

:43:07
Alle som har tillatelse følger meg,
dere andre blir her.

:43:11
- Jeg tenkte hvis du skrev under på lappen, så får jeg gå.
:43:14
- En forelder eller foresatt må skrive under.
Jeg er verken eller, så et kan jeg ikke.

:43:22
- Jeg er lei meg, Potter.
Det er alt jeg har å si.

:43:27
- Glem det. Vi sees senere.
:43:44
- Professor, kan jeg spørre om, en ting?
:43:46
- Vil du vite hvorfor jeg hindret deg i
å møte Boggarten?

:43:50
Jeg trodde den skulle ta
Lord Voldemort sin skikkelse.

:43:54
- Jeg tenkte på Voldemort først -
:43:57
- men så husket jeg kvelden
på toget, med dementoren.

:44:02
- Jeg er imponert.
:44:04
Jeg foreslår at det du
er mest redd for, er redselen selv.

:44:08
Før jeg besvimte hørte jeg noe,
en kvinne som skreik.

:44:16
- En Dementor tvinger oss til å
minnes våre værste minner.

:44:19
Av vår smerte, kommer deres makt.
:44:23
- Jeg tror det var min mor.
Natten hun ble drept.

:44:29
- Første gangen jeg så deg
kjente jeg deg igjen med det samme.

:44:33
Ikke på grunn av ditt arr, men dine øyne.
De er din mors, Lilys.

:44:40
Ja, jeg kjente henne.
:44:46
Hun var der for meg
når ingen andre var der.

:44:50
Hun var ikke bare en uvanelig begavet heks,
men hun var også en omtenksom kvinne.

:44:57
- Hun kunne se skjønnheten i en annet menneske -

prev.
next.