:55:01
- Jeg er lei meg for sopelimen din.
Finner det ingen mulighet til å fikse den?
:55:06
- Nei. Professor, hvorfor
angriper Dementorerne meg, -
:55:11
- jeg mener mer enn alle andre?
:55:14
- Dementorer er blandt de mest skremmende
tingene på jorden.
:55:17
- De lever av gode følelser og et godt minne.
Till personen ikke har noen gode minner -
:55:22
- igjen, bare sine verste opplevelser.
:55:27
- Du er ikke svak.
:55:30
Dementorerne påvirker deg mer enn andre fordi det
finnes veldig nifse opplevelser i dine tanker.
:55:35
Opplevelser som dine klassekamerater
ikke engang kan forestille seg.
:55:38
Du har ingenting å skamme deg over.
:55:40
- Jeg er redd.
- Jeg skulle betrakte deg som enb idiot hvis du ikke var det.
:55:45
- Jeg må vite hvordan man kjemper dem.
Du kunne lært meg det.
:55:49
Du fikk dementoren på toget til å forsvinne.
:55:51
- Det var bare en den kvelden.
- Men du fikk den til å forsvinne.
:55:54
- Jeg kan ikke si at jeg er noen ekspert,
men ettersom dementorene virker å ha -
:55:57
- utviklet en interesse for deg,
så bursde jeg kanskje undervise deg.
:56:04
Men det får bli etter ferien.
-Nå må jeg vile.
:56:32
Kom nå.
:56:34
Fort dere nå.
:56:45
Sånn.
:56:51
- La meg gå!
- Smart, Harry...
:56:53
- ...men ikke smart nok.
:56:55
- Dessuten har vi en bedre vei.
:56:57
- Jeg prøver å komme til Hogsmede.
- Vi vet!
:56:59
- Ikke vær urolig, vi skal få deg dit.
- Vi skal vise deg en raskere vei.