1:08:05
De hadde en fortid
og en nåtid som var atskilt fra meg.
1:08:12
Hører du?
1:08:13
Hun visste ikke at han hadde
en kjæreste, og ville ikke vite det.
1:08:18
Plutselig visste jeg
hva jeg måtte gjøre.
1:08:22
Til slutt ba jeg ham gå tilbake
til gamlekjæresten.
1:08:26
Hun ringte hele tiden,
ba og bønnfalt ham. Hun var desperat.
1:08:30
Joyce?
1:08:32
-Hvordan viste du navnet hennes?
-Du nevnte det. Hun nevnte det.
1:08:36
Gjorde jeg?
Ja visst. Joyce.
1:08:41
Han gikk bare tilbake
til henne av medlidenhet.
1:08:47
Barb hadde rett. Da Joyce skjønte
han hadde løyet om Lulu, -
1:08:52
- ville hun aldri tilgi ham.
Og det var jo det jeg ville oppnå.
1:08:58
Så hvorfor
hadde jeg det så vondt?
1:09:08
-Jeg skulle ikke vist deg det.
-Jo, jeg er glad for det.
1:09:12
Det er bare så ... ekkelt. Jeg ringte
vel noen ganger mens de var sammen ...
1:09:17
Jeg var lei meg,
men ikke hysterisk eller patetisk.
1:09:22
Men at han visste at jeg hadde
ringt, betyr at han fortalte det.
1:09:27
Det føles så ekkelt.
1:09:34
Joyce, jeg er lei for det.
1:09:38
Veldig lei meg.
1:09:41
-Han er der inne.
-Hvor da?
1:09:45
Der, med den røde genseren
og den fjollete frisyren.
1:09:51
Den er fjollete.
1:09:55
-Ja.
-Vi sto der, -
1:09:59
- begge sørgelig
forelsket i samme mann.