1:09:08
-Jeg skulle ikke vist deg det.
-Jo, jeg er glad for det.
1:09:12
Det er bare så ... ekkelt. Jeg ringte
vel noen ganger mens de var sammen ...
1:09:17
Jeg var lei meg,
men ikke hysterisk eller patetisk.
1:09:22
Men at han visste at jeg hadde
ringt, betyr at han fortalte det.
1:09:27
Det føles så ekkelt.
1:09:34
Joyce, jeg er lei for det.
1:09:38
Veldig lei meg.
1:09:41
-Han er der inne.
-Hvor da?
1:09:45
Der, med den røde genseren
og den fjollete frisyren.
1:09:51
Den er fjollete.
1:09:55
-Ja.
-Vi sto der, -
1:09:59
- begge sørgelig
forelsket i samme mann.
1:10:02
Vi følte oss
begge sviktet av ham.
1:10:06
-Hvor skal du?
-Hjem.
1:10:08
Vi sees til for-intervjuet i morgen
God natt, Barb.
1:10:12
Vent, Joyce! Vent ...
1:10:19
-Det båndet - Lulu ...
-Det handler ikke om båndet, -
1:10:23
- men å snakke med deg og se Lulu ...
Det vekker så vonde minner.
1:10:31
Et rent brudd er bedre,
det er lettere å komme over.
1:10:34
Det gror, og man kan gå videre.
Ellers fortsetter det å gjøre vondt -
1:10:39
- i all evighet.
1:10:50
Det er på tide
å komme meg vekk fra ham.
1:10:54
Fra alt dette.
1:10:58
Jeg vet ikke engang
hvem han er lenger.