:01:18
I 1660 skrev Samuel Pepys i sin
dagbok at Londons vakreste -
:01:23
- kvinne på scenen het Kynaston.
:01:26
Som enhver annen skuespiller,
lisensiert til å spille kvinne, -
:01:32
- var Kynaston en mann.
:01:43
Stå klar på loftet.
:01:46
Klart på loftet.
:01:56
SCENESKJØNNHET
:02:04
Sånn, der.
:02:22
Slik er saken, min sjel.
:02:26
La meg ikke gi den navn,
kyske stjerner.
:02:31
Slik er saken.
:02:34
Men jeg bør ei spille hennes blod.
Ei rispe hennes hud, hvitere enn snø -
:02:40
- og glatt som alabast.
:02:44
Likevel må hun dø
før hun svikerflere menn.
:02:51
Slukk nå lyset,
og la så lyset slukke.
:02:56
Om jeg slukker deg,
du flammens tjener, -