:55:01
- Ærlig talt!
- Sir Charles, mine herrer.
:55:04
- Kan vi få være alene litt?
- Naturligvis.
:55:09
Vet du hvilke
av dine roller jeg har likt best?
:55:13
Jeg har elsket
din Desdemona og Julie, -
:55:17
- men har alltid likt gutterollene best.
:55:21
Ikke bare for kvinnegreiene,
men også for den mannlige delen.
:55:25
Din mandige framtreden
virket så riktig, så sann.
:55:31
Det var det mest ekte i hele stykket.
:55:34
Vet du hvorfor det virket så ekte?
Fordi jeg lot som om.
:55:39
Du så en mann gjennom speilet til
en kvinne gjennom speilet til en mann.
:55:44
Mannen fungerer bare fordi du ser
ham i kontrast mot kvinnen han er.
:55:48
Så du ham uten den henne inni ham,
ville han ikke være mannlig overhodet.
:55:57
Du har åpenbart tenkt
mer over dette enn jeg har.
:56:13
- Jeg hørte om...
- Ja, jeg tenkte nok det.
:56:16
Jeg tenkte kanskje du hørte
om det før det skjedde, til og med?
:56:21
- Jeg har ikke puten din.
- Det kunne du sagt mens de hørte på.
:56:27
- Jeg har ikke tatt noe som er ditt!
- Du bruker mine klær, mine roller!
:56:33
Et kvinnesynspunkt.
Men den puten -
:56:37
- var min egen.
Jeg fikk den for en tid tilbake.
:56:41
Ja. En påklederske kjenner
alltid herrens hemmeligheter.
:56:44
Jeg har min egen påkleder nå.
En mann. En tidligere skuespiller.
:56:48
Du kan kanskje gjette hva slags?
:56:52
Utrolig at du
overhodet trenger publikum.
:56:56
Kan et slikt selvbilde ha plass til
publikums kjærlighet?