Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

:12:04
- Og der har vi ham. George.
- Min kjære Amelia.

:12:09
Ord kan ikke beskrive hvor mye
Becky har gledet seg til dette.

:12:12
Jeg vil bare forsikre meg
at De er god nok for Amelia.

:12:16
Hvem avgjør om jeg er det?
Gjør du?

:12:22
- Becky mente bare...
- Kom, miss Becky.

:12:27
Får jeg vise deg paviljongen
og delikatessene jeg har med?

:12:31
De får vise meg
akkurat hva De vil, mr. Sedley.

:12:39
Hun bare spøker.
:12:41
Guvernanter skal ikke gjøre seg
morsomme på min bekostning.

:12:57
Miss Sharp, da!
Miss Sharp!

:13:00
Jeg trodde jeg skulle holde garnet,
ikke bli lagt i slavelenker.

:13:04
Vås, mr. Sedley. Sitt nå stille,
ellers får jeg aldri viklet Dem ut.

:13:09
Jeg overgir meg.
Jeg er din fange.

:13:15
Ved det minste ord
setter jeg Dem fri.

:13:21
Hvorfor skulle jeg
noen gang ønske det?

:13:27
- Bare ikke Jos blir helt forgapt.
- Becky er min venninne, George.

:13:34
Jeg ville ønsket henne velkommen,
og det håper jeg også du ville.

:13:53
Kjære miss Sharp...
:13:55
...du skal få den.
:13:58
Deres vakre fugl?
Det kan jeg da ikke ta imot.


prev.
next.