Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

:13:00
Jeg trodde jeg skulle holde garnet,
ikke bli lagt i slavelenker.

:13:04
Vås, mr. Sedley. Sitt nå stille,
ellers får jeg aldri viklet Dem ut.

:13:09
Jeg overgir meg.
Jeg er din fange.

:13:15
Ved det minste ord
setter jeg Dem fri.

:13:21
Hvorfor skulle jeg
noen gang ønske det?

:13:27
- Bare ikke Jos blir helt forgapt.
- Becky er min venninne, George.

:13:34
Jeg ville ønsket henne velkommen,
og det håper jeg også du ville.

:13:53
Kjære miss Sharp...
:13:55
...du skal få den.
:13:58
Deres vakre fugl?
Det kan jeg da ikke ta imot.

:14:02
Du sier du elsker alt
som kommer fra India.

:14:06
Ta ham.
Han er min ambassadør.

:14:14
Hei, lille venn.
:14:32
- Amelia!
- Nå?

:14:35
Han kalte meg "kjære" to ganger,
og han klemte hånden min.

:14:40
Og se!
Han ga meg sin elskede fugl.

:14:43
- Det er sikkert et godt tegn!
- Ja!

:14:47
Kjenn hvordan hjertet mitt banker.
:14:49
Hva har du tenkt deg
med den lille guvernanten?

:14:53
- Jeg tenkte jo...
- Jos. Du har glemt hvordan det er.


prev.
next.