Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

1:29:01
"En mors kjærlighet er mer verd
enn Mayfairs palasser." skrev Dobbin.

1:29:05
Jeg vil ikke høre om Dobbin.
Nytteløst. Han er jo forlovet.

1:29:11
- Hva sier du?
- Leste du ikke brevet fra Joseph?

1:29:19
"Hvordan har du det,
min kjære Amelia?

1:29:22
Og hv0rdan har
din lille familie det?

1:29:26
Hvis du visste hv0r klart
du står for mitt indre blikk, -

1:29:29
- og hv0rdan jeg drømmer
om deg 0g Georgy hånd i hånd.

1:29:35
Jeg suger til meg hver detalj
av livet ditt, -

1:29:39
- her jeg sitter 0g skriver
under Indias sol."

1:29:45
"Kjære William. Takk for brevet ditt,
som brukte tre måneder."

1:29:51
Mor?
1:29:53
"Men s0m jeg ble svært glad f0r."
1:29:59
Hva gjør du her?
Jeg skal jo besøke deg på lørdag.

1:30:03
- "Ge0rgy er sunn og frisk."
- Jeg har sydd skjorter til Georgy.

1:30:07
"Han b0r hos farfaren sin."
1:30:11
Mor, da! Jeg kan da ikke gå i
dine gamle, stygge skjorter nå.

1:30:17
God dag, frue.
Kom, Georgy.

1:30:20
- Så tåpelig av deg, mor.
- Ja, din mor er tåpelig.

1:30:24
"Alle sier at det er det beste.
Jeg må gi meg for hans skyld."

1:30:36
- Jeg kan finne en annen...
- Nei. Jeg kommer nå.

1:30:41
"Jeg må medgi jeg følte et stikk
da jeg leste om f0rlovelsen din."

1:30:46
Hva?!
1:30:55
Jeg får ikke puste!

prev.
next.