Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

1:28:01
Er det virkelig her du bor?
1:28:05
Ja.
1:28:06
Hvordan er det mulig?
1:28:09
- Hva vil De meg, sir?
- Jeg vil tilby en avtale.

1:28:18
Hvorfor gjør du det?
Det er nedverdigende.

1:28:21
Jeg gjør det så vi har noe å spise.
Sult er også nedverdigende.

1:28:32
Det er maten vår,
ikke noe leketøy!

1:28:35
Jeg hater maten vår!
Og jeg har ikke leker!

1:28:42
- At du kan være så grusom?
- Grusom?

1:28:48
Når han kunne fått den fineste
utdannelse som finnes.

1:28:52
Når han kunne blitt
rik som en herremann?

1:28:56
Hans egen mor nekter ham fremtid,
fordi hun vil legge ham hver dag.

1:29:01
"En mors kjærlighet er mer verd
enn Mayfairs palasser." skrev Dobbin.

1:29:05
Jeg vil ikke høre om Dobbin.
Nytteløst. Han er jo forlovet.

1:29:11
- Hva sier du?
- Leste du ikke brevet fra Joseph?

1:29:19
"Hvordan har du det,
min kjære Amelia?

1:29:22
Og hv0rdan har
din lille familie det?

1:29:26
Hvis du visste hv0r klart
du står for mitt indre blikk, -

1:29:29
- og hv0rdan jeg drømmer
om deg 0g Georgy hånd i hånd.

1:29:35
Jeg suger til meg hver detalj
av livet ditt, -

1:29:39
- her jeg sitter 0g skriver
under Indias sol."

1:29:45
"Kjære William. Takk for brevet ditt,
som brukte tre måneder."

1:29:51
Mor?
1:29:53
"Men s0m jeg ble svært glad f0r."
1:29:59
Hva gjør du her?
Jeg skal jo besøke deg på lørdag.


prev.
next.