2:05:03
Det tretter oss begge.
2:05:24
Da fetteren døde, visste jeg Rawdy
kunne bo på Queen's Crawley.
2:05:29
- Han hører til der.
- Men du må da besøke ham.
2:05:33
Hvorfor gjør du ikke det?
Forbyr lady Jane det?
2:05:36
Nei, Jane vil ikke
hindre meg i å se ham.
2:05:41
Men Rawdy er blitt en stor mann.
2:05:44
Jeg elsker ham og vil ham vel,
men jeg hører ikke til hans verden.
2:05:51
Og major Dobbin? Jeg traff ham
på vei inn. Han så svært sint ut.
2:05:59
- Våre veier skilles visst.
- På grunn av meg?
2:06:03
Ja, på grunn av deg, men...
det er andre problemer også.
2:06:07
Amelia Osborne, ditt lille fe!
Han er din aller beste venn.
2:06:12
Blås i hva han mener om meg.
Du må løpe etter ham.
2:06:15
Nei. Du vet ikke
hvordan det er mellom oss.
2:06:19
Jo. Det har jeg visst helt
siden jeg så ham kjøpe pianoet.
2:06:23
- Det var George.
- Det var Dobbin.
2:06:26
- Jeg så ham med egne øyne.
- George elsket meg.
2:06:29
George Osborne
elsket bare seg selv.
2:06:33
Han hadde gått fra deg
hvis det ikke var for Dobbin.
2:06:38
Ti stille.
2:06:40
Dobbin hadde rett.
2:06:42
Hvor du enn kommer, trekker du
et spor av ondskap og hjertesorg.
2:06:48
Jeg kommer vel forberedt.
2:06:51
George ga meg dette brevet
på hertuginnens ball.
2:06:55
"Kjæreste Becky.
Redd meg fra et liv i lede og slit."