:08:00
Hva vil du?
:08:03
Kjøpe noe.
:08:05
Hva da?
:08:09
En gave.
:08:13
- Til hvem?
- En idiot.
:08:16
- En jente eller en gutt?
- En gutt.
:08:20
Hun het Susan. Hun luktet
som morens simple forretning.
:08:25
Vi visste begge to at de ikke
solgte noe som helst av verdi.
:08:30
Susan hadde ikke fått bryster
som de andre jentene på skolen.
:08:34
- Hva med lekepistolen?
- Den har ligget der i 100 år.
:08:40
Hva så?
:08:43
Jeg syns den er ganske fin.
:08:46
Kan jeg få se på den?
:08:49
Ja, det kan du vel.
:08:57
Sebastian fortjente å få
en så teit gave.
:09:01
Den hadde et merke
på den ene siden.
:09:06
Han ville hate den.
Jeg gledet meg til å gi ham den.
:09:14
Det er en fin gave til Sebastian.
Han leker alltid at han skyter.
:09:19
- Han vil elske den.
- Tror du det?
:09:22
Det er sikkert og visst.
:09:25
Jeg begynte å tenke på
om det var riktig gave.
:09:29
Det fantes for mange våpen,
og dessuten var jeg pasifist.
:09:34
Det ville være galt
å gi gutten en pistol.
:09:37
Hvordan ville han bli hvis vi
oppmuntret ham til den slags?
:09:42
Så jeg ga Sebastian en bok
i stedet: "Dorian Grays bilde".
:09:47
I forkortet utgave _
noen hadde revet ut 210 sider.
:09:51
Det spilte ingen rolle.
Jeg fikk den billig.
:09:55
Sebastian åpnet den ikke, så
jeg fikk ikke sett skuffelsen hans.