:14:03
70!
:14:04
Jeg mistet hatten!
:14:10
80!
:14:13
90!
:14:14
Løp, Duma!
:14:19
100!
:14:24
Av for stor lyst til å leve,
av håp og frigjort frykt
:14:30
Vi takker i takknemlig glede
de guder som gjør det trygt
:14:34
Ta en pause etter hver linje.
:14:37
Les det som om du synger en sang.
Klangen i ordene er melodien.
:14:43
For intet liv lever for alltid,
døde menn gjenoppstår aldri
:14:48
Men selv den sakteste elv
bukter seg trygt til havets kyst
:14:56
Mamma?
:15:01
Beklager.
:15:08
-Har du plass til meg?
-Klart det, pappa.
:15:13
Vi må snakke om vennen vår.
Han er nesten fullvoksen.
:15:18
-Men Duma er...
-Hysj.
:15:21
Han blir for gammel til å overleve i frihet.
Duma må leve det liv han ble født til.
:15:27
-Så vi må bringe ham tilbake nå.
-Han vil ikke være vill.
:15:32
Det kan ikke du bestemme for ham.
Han er et vilt dyr, vet du.
:15:38
Villskapen er noe -
:15:41
- som han har i seg uten å vite det.
Han har det i kroppen. I blodet.
:15:48
Som et minne. Slik som jeg vet
at jeg hører til her, på bestefars gård.
:15:55
Det er nesten ingen geparder igjen.
Hvor skal han gjøre av seg?