:14:05
Du fant meg ikke fordi jeg var indisponert.
:14:09
Hvis du aldri har vært på et statlig
mentalsykehus, vil jeg ikke anbefale det,
:14:15
spesielt ikke det jeg var innlagt på.
:14:19
Jeg er overveldet.
:14:21
Går det bra? Jeg mener...
:14:23
Jeg er på vei tilbake.
:14:26
Jeg er fremdeles skjør
når alt kommer over meg,
:14:30
men jeg blir sterkere for hver dag.
:14:33
Du kan bo her så lenge du vil.
:14:41
- Der. Hvor lenge blir hun?
- Hvordan det?
:14:44
Søsteren min kommer til Thanksgiving.
:14:47
- Det er lenge til Thanksgiving.
- Jeg sier det bare.
:14:50
- Hun prøver å komme seg på beina.
- Hun er sin egen verste fiende.
:14:55
- Du kjenner ikke detaljene.
- Hvilke detaljer?
:14:58
Hun var gift med en lege. Hun fikk to barn.
:15:01
Hvorfor rotet hun med... Hva var han?
:15:04
Han var fotograf.
:15:06
Melinda.
:15:07
Lee har rett. Alt jeg gjennomgikk
er jeg selv ansvarlig for.
:15:11
Vi har drukket alle sammen og er trette.
:15:15
Nei, han har rett.
:15:18
Jeg var gift med en mann som elsket meg
og som ga meg to vakre barn.
:15:22
At jeg ikke får lov å treffe dem, er bevis på
min svakhet og min manns styrke.
:15:29
Nei. Det er kvalmende hvor stor innflytelse
han hadde over dommeren.
:15:33
Det handler om hvem man kjenner.
:15:35
Det var noe jeg selv
forårsaket ut av kjedsomhet.
:15:41
Jeg var ikke lei av barna, altså.
:15:45
De var mitt livs lys.
:15:48
Men jeg var lei av å være legekone,
slik min mor var lei av å være legekone.
:15:55
Som madam Bovary.
St Louis er ikke så veldig vakkert.