:30:00
- Hvordan skulle han være lovende?
- Du kan helbrede ham.
:30:04
- Du har jo styr på det hele.
- Det var modigt, han stod frem.
:30:08
- Så ring du til ham. Slå dig løs.
- Måske gør jeg det.
:30:13
Hej! Ms. Nolan!
:30:16
Hvorfor råber I op her i sovebyen?
Se, hvem det er.
:30:19
- Sikke en overraskelse.
- Hej, ms. Nolan! Hvem er det?
:30:24
Min søster, Carol. Det er Austin
og hans far, mr. Connor. Bob.
:30:31
- Jeg vil faktisk helst kaldes Bobby.
- Bor du her?
:30:35
De huser fraskilte. Jeg er langt
den yngste. Det styrker moralen.
:30:40
- Mine kone og jeg holder pause.
- Det ved jeg godt.
:30:45
Se på hende, sønnike.
Er hun ikke henrivende?
:30:49
- Du får mig til at krumme tæer, far.
- Hold op, Bill. Men hun er nuttet.
:30:55
Hvad laver du, Bobby? Sarah fortæller
aldrig om sine kavalerer.
:30:59
Jeg arbejder på en ph.d.
om Robert E. Lee.
:31:02
Jeg har ondt af Lee.
Han kæmpede mod sine venner.
:31:05
- Han skulle altid gå i gråt.
- Hun er vittig. Hun har det hele.
:31:10
- Jeg tjener penge som byggearbejder.
- Det lyder mandigt. Bruger du hjelm?
:31:15
Det var altid Sarah,
drengene spurgte efter.
:31:18
- Far!
- Men hun var forgabt i en sanger.
:31:21
Hvad hed han nu? Han var mager.
Han lignede en pige.
:31:25
- Mick Jagger?
- Sarah ventede på David Cassidy.
:31:29
- Og hvad med dig?
- Carol ventede ikke på nogen.
:31:34
Det var David Cassidy
fra "Pheasant Family"!
:31:37
Søde Bill, "Partridge Family".
Jeg så ham sidste år i Vegas.
:31:42
Han var god.
Han havde ikke forandret sig.
:31:45
Sarah kunne give Partridge-nummeret.
Hun klædte sig ud som Susan Dey.
:31:51
- Det er lodret løgn.
- Giv et nummer.
:31:54
- Pas på, jeg ikke kværker dig.
- Kan du huske optakten?