:11:02
Men bedre tider vil kurere slikt.
:11:04
Jeg tviler på at De bør bekymre Dem,
om det bare gjelder penger.
:11:07
Det gjør ikke det.
:11:10
Doktor...
:11:13
Det er for pinlig.
:11:15
De snakker med en lege, madame.
:11:17
Da vi giftet oss,
var han en sterk og viril mann...
:11:24
og nå...
:11:28
Doktor...
:11:31
iblant innbiller han seg
at han er en skolejente som skulker skolen.
:11:35
Å.
:11:36
Og han har sluttet å bruke pyjamas...
:11:38
og bruker nattkjole isteden.
:11:41
Det liker jeg ikke.
:11:42
Ikke jeg heller.
:11:45
Alt er så håpløst.
:11:47
Slett ikke. Moderne psykiatri
kan løse disse problemene.
:11:51
Med grundig behandling...
:11:53
skal vi raskt få ham ut av nattkjolen
og inn i pyjamasen.
:11:57
- Det er der han tilhører.
- Uten tvil.
:11:59
Skal vi avtale en time til ham?
:12:01
Det er ikke så lett.
Han er blitt så mistenksom overfor folk.
:12:05
Det aller vanligste symptomet.
:12:07
Hadde jeg klart å få ham hit,
mens det var andre til stede...
:12:11
Er det mulig for ham å treffe Dem alene?
:12:14
Etter kontortiden
hender det jeg gjør unntak.
:12:17
Skal vi si i kveld, kl. 18.00?
:12:20
Ja visst, i kveld, kl. 18.00.
:12:22
- Hvordan kan jeg takke Dem?
- Ikke vær urolig.
:12:24
Jeg skal forsøke.
:12:26
- Adjø, doktor, og takk igjen.
- Adjø, madame.
:12:28
Doktor, det er én ting til.
:12:33
Jeg vet ikke om det er viktig,
men jeg bør vel nevne det.
:12:37
Denne skarpsindige, hederlige mannen...
:12:40
som alle i forretningsverdenen
har den største respekt for...
:12:43
kommer hele tiden med regninger til folk
som ikke skylder ham noe.
:12:47
- Dementia praesenilis.
- Det er skremmende.
:12:49
Han gjør det overalt,
og til folk han aldri har truffet før.
:12:53
Det ville ikke overrasket meg
om han gir Dem en regning også.
:12:56
Ikke vær redd, madame.
Jeg tar meg av regningen.