:57:04
Og jeg vil
være sammen med deg, Roberto.
:57:08
Pilar vet det. Hun vet alt.
- Jeg begynner å forstå det.
:57:12
Klarer hun seg?
- Ikke bekymre deg om henne.
:57:21
I dag er det en så nydelig dag,
Roberto.
:57:25
Hva bekymrer du deg for?
- For deg.
:57:30
For meg? Hvorfor?
Fordi jeg er så lykkelig?
:57:35
Jeg skulle
ønske du ikke var her, Maria.
:57:39
Jeg mener det.
:57:41
Jeg tenker på
hva som vil skje med deg etter broen.
:57:46
Kan jeg ikke bli med deg?
:57:51
El Sordo skaffer hester til oss, helt
sikkert. Vi trenger dem til flukten.
:57:56
Forstå, Maria,
jeg må være i krigen helt til slutten.
:58:00
Jeg kan ikke
gå inn i et seriøst forhold.
:58:03
En mann som gjør det jeg gjør,
vet aldri hva som kommer til å skje.
:58:07
Hva som enn skjer deg,
kommer til å skje meg også.
:58:12
Har du ingen i republikken?
:58:15
Ingen slektninger? Ingen steder?
:58:19
Jeg så
hvordan foreldrene mine ble drept.
:58:26
Faren min var borgermester
i vår by, og republikaner.
:58:31
Oa nasjonalistene kom
stilte de alle opp ved en vegg.
:58:36
Faren min ropte høyt:
"Leve republikken!"
:58:40
Så skjøt de ham.
:58:42
Moren min var ikke republikaner. Hun
interesserte seg ikke for politikk.
:58:48
Men hun elsket faren
min og kunne ikke si noe.
:58:51
Oerfor så hun på faren min
som lå ved føttene hennes og sa:
:58:58
"Leve mannen min,
borgermesteren i denne byen."