:06:01
Det ser ut som
du har hull til øreringer.
:06:05
Sier du det?
Du har nok rett.
:06:09
Vel, vel.
:06:11
Noe imot å fortelle om det?
:06:13
Ikke i det hele tatt.
:06:15
Så hvorfor har det
vært hemmelig så lenge?
:06:18
Av den enkle grunn
at ingen har spurt.
:06:20
Vent nå litt.
:06:24
Begynn forfra igjen.
:06:25
Hvordan visste du
at jeg tenkte på ørene dine?
:06:29
- Hvordan visste du det?
- Det er en del av historien.
:06:34
Det er selvsagt en kvinne involvert.
:06:35
En kvinne som har
fått til så mye at-
:06:39
Det hele begynte før krigen.
:06:42
Jeg var i Tyskland. Fange.
:06:45
Før krigen? Fange?
:06:47
Ja, jeg var oberstløytnant.
:06:49
Jeg var på spesialoppdrag
med en ung mann, Byrd.
:06:53
Veldig hemmelig.
:06:55
Jeg egnet meg ikke til oppdraget...
:06:57
bortsett fra at jeg snakket tysk
som en innfødt.
:07:00
Vi prøvde å finne
formelen for en giftig gass.
:07:03
Et nytt og motbydelig biprodukt
av nazistenes skremsler.
:07:07
Jeg var ikke særlig dyktig...
:07:10
for sleipingene tok oss
som et par fasaner.
:07:14
Byrd og jeg
ble tatt inn til avhør...
:07:16
i et hus i nærheten av Weimar.
:07:20
Vi lå heller tynt an.
:07:23
Vaktene, en SS-løytnant
og et par soldater...
:07:26
var noen nådeløse typer.
:07:30
Det var også
en fra Geheime Staatspolizei.
:07:33
En fæl type, Hoff.
Han var skrekkelig!
:07:37
Han avhørte oss flere ganger.
:07:40
Byrd kalte ham "Jack the Ripper".
:07:43
Jeg syntes synd på Byrd.
Verdens hyggeligste fyr.
:07:47
Han beundret meg sånn.
:07:49
Jeg var en helt i hans øyne.
:07:52
Det var pinlig.
:07:55
Jeg skjønner ikke
hvorfor han likte meg.
:07:57
Jeg må ha vært temmelig ubehøvlet.