:16:00
- Er jeg det?
- Med det der på kontorpulten.
:16:03
Med hva på pulten?
:16:05
Jeg kjenner til alt det der:
"160 km i timen, og så slutter krigen,
:16:09
"men du kan ikke stanse... slik."
:16:11
Men det finnes noe som kalles diskresjon.
:16:14
- Hva slags diskresjon?
- Er dette familien din?
:16:17
Ja, og huset vårt i Indiana.
:16:20
- Hvor lenge har du vært gift?
- 22 år.
:16:23
Oi, da. Kanskje det er best
om du sender etter din kone.
:16:26
Hun kan ikke komme,
vi venter en baby.
:16:28
- En baby?
- Jeg mener vår eldste datter, altså.
:16:31
Jeg forstår at en ung mann
kan fristes her, men en bestefar!
:16:36
Virkelig, oberst Plummer!
Du burde få bremsene dine testet.
:17:00
John, nå vet jeg det.
:17:03
God morgen.
:17:05
- Jeg har funnet ut. Ingen tvil.
- Hva da?
:17:07
- Han har bildet hennes!
- Hvem?
:17:09
- Oberst Plummer.
- Hvem sitt?
:17:11
- Den kvinnens.
- Hvordan da?
:17:12
Jeg mener, hvorfor det?
:17:15
For å se på det.
Han kan ikke holde øynene unna henne.
:17:17
Det må være en feil.
Kanskje det er noen som ser ut som henne.
:17:21
Skal jeg snakke med generalen om det?
:17:23
Nei. Ikke generalen.
:17:25
Unnskyld meg. Avnazifiseringskontoret.
Kaptein Pringle her.
:17:30
- Hvem?
- Johnny, hva er på gang?
:17:34
Hvorfor kom du ikke i går natt?
Jeg ventet.
:17:37
Johnny, hører du?
:17:39
Så klart, løytnant... Forrestal.
:17:44
Løytnant Forrestal, kvartermester.
:17:46
Vel, løytnant, beklager at jeg ikke
dukket opp, det er mye å gjøre her.
:17:52
Johnny, hva er det?
Dette er Erika. Hvordan snakker du til meg?
:17:57
Løytnant, det burde ikke være
for vanskelig å skjønne opplegget.