1:39:02
Smart, godt hode, den slags ting.
1:39:05
Aldri feil ord til feil tid.
1:39:08
Men da hadde jeg aldri møtt Addison DeWitt.
1:39:13
Jeg hadde en tann trukket en gang.
1:39:15
De ga meg bedøvelse.
Jeg husker ikke hva slags.
1:39:18
Den hadde en merkelig virkning.
1:39:20
Jeg tok meg selv i å si ting
jeg ikke engang tenkte.
1:39:24
Som om tankene var utenfor kroppen
og ikke kunne styre hvajeg gjorde eller sa.
1:39:28
- Og du følte det sånn med Addison?
- På en måte.
1:39:31
Man tar seg i å prøve og si hva man mener,
men på et vis forandrer ordene seg.
1:39:36
De blir hans ord.
1:39:38
Og plutselig sier man ikke hva man mener,
men hva han mener.
1:39:42
Venter du atjeg skal tro at du ikke
sa noe av det? At det bare var Addison?
1:39:46
Jeg venter ikke at du skal tro noe,
1:39:49
bortsett fra at ansvaret er mitt... og vanæren.
1:39:54
La oss ikke overdramatisere.
1:39:58
Du har virkelig ingen høye
tanker om meg, har du vel?
1:40:02
Jeg kan gi deg noen gode nyheter.
1:40:04
Jeg har fått mitt pass påskrevet
i utvetydige vendinger, over hele byen.
1:40:08
Miss Channing vil bli glad for å høre det.
1:40:11
Å vite hvor lojale vennene hennes er,
1:40:14
hvor mye mer lojale enn hun hadde
rett til å forvente atjeg skulle være.
1:40:18
- Eve, ikke gråt.
- Jeg gråter ikke.
1:40:22
Hvordan gikk lunsjen
med mannen fra Hollywood?
1:40:26
Noen vage løfter om en prøve. Skulle en
bestemt rolle dukke opp, den slags ting.
1:40:31
- Men begeistringen over opptredenen din...
- En reserves opptreden.
1:40:36
Vel, jeg tror du maler
bildet litt svartere enn det er.
1:40:40
Ikke undervurder ham.
Du har en mektig venn i Addison.
1:40:45
Han er ikke min venn. Dere var mine venner.
1:40:47
- Han kan hjelpe deg.
- Jeg skulle aldri møtt ham.
1:40:50
Jeg skulle ønske han var død.
1:40:52
Jeg vil ha vennene mine tilbake.
1:40:55
Eve... Jeg tror ikke
du mente å forårsake ulykke.