1:40:02
Jeg kan gi deg noen gode nyheter.
1:40:04
Jeg har fått mitt pass påskrevet
i utvetydige vendinger, over hele byen.
1:40:08
Miss Channing vil bli glad for å høre det.
1:40:11
Å vite hvor lojale vennene hennes er,
1:40:14
hvor mye mer lojale enn hun hadde
rett til å forvente atjeg skulle være.
1:40:18
- Eve, ikke gråt.
- Jeg gråter ikke.
1:40:22
Hvordan gikk lunsjen
med mannen fra Hollywood?
1:40:26
Noen vage løfter om en prøve. Skulle en
bestemt rolle dukke opp, den slags ting.
1:40:31
- Men begeistringen over opptredenen din...
- En reserves opptreden.
1:40:36
Vel, jeg tror du maler
bildet litt svartere enn det er.
1:40:40
Ikke undervurder ham.
Du har en mektig venn i Addison.
1:40:45
Han er ikke min venn. Dere var mine venner.
1:40:47
- Han kan hjelpe deg.
- Jeg skulle aldri møtt ham.
1:40:50
Jeg skulle ønske han var død.
1:40:52
Jeg vil ha vennene mine tilbake.
1:40:55
Eve... Jeg tror ikke
du mente å forårsake ulykke.
1:41:00
Men det gjorde du.
Mer for deg selv kanskje, enn for noen andre.
1:41:04
- Jeg kommer aldri over det.
- Jo, det gjør du.
1:41:07
Dere teaterfolk gjør alltid det.
Ingenting er for alltid i teateret.
1:41:12
Hva enn det er, flammer det opp, brenner,
1:41:16
og forsvinner.
1:41:18
- Jeg skulle ønske jeg kunne tro det.
- Gi deg selv tid.
1:41:22
Ikke bry deg for mye om hva folk mener.
1:41:25
Du er veldig ung og veldig begavet.
1:41:28
Og, tro det eller ei,
hvis det er noe jeg kan gjøre...
1:41:33
Det er noe.
1:41:37
- Jeg trorjeg vet hva.
- Noe veldig viktig du kan gjøre.
1:41:42
Du vil spille Cora. Du vil jeg skal si til Lloyd
atjeg synes du skal spille den.
1:41:46
Hvis du sa det, ville han gi meg rollen.
Han sa at han ville.
1:41:49
Etter alt du har sagt. Vet du ikke
at den rollen ble skrevet for Margo?
1:41:54
Kanskje for 15 år siden. Den er min rolle nå.
1:41:57
- Du snakker som Addison sa du gjorde.
- Cora er min. Du må fortelle det til Lloyd.