:35:07
l fjor ga jeg en tysk patrulje med
sårede fritt leide til et sykehus.
:35:12
Da hadde jeg fremdeles romantiske
ideer om en ''sivilisert krig'' .
:35:18
De ville ha Andrea allerede da.
:35:21
De skjøt de sårede
og sprengte huset hans.
:35:25
Han var ute på en jobb akkurat da,
men kona og tre barn var i huset.
:35:33
De ble drept alle sammen.
Jeg hjalp ham med å begrave dem.
:35:39
Han sa ikke et ord.
Så ikke på meg engang.
:35:42
Etterpå snudde han seg mot meg
og sa at etter hans oppfatning...
:35:48
...så var ikke tyskerne ansvarlige,
men jeg.
:35:52
Jeg og min enfoldige
anglosaksiske anstendighet.
:35:58
- Så sa han hva han ville gjøre.
- Tror du at han står fast ved det?
:36:06
Han er kreter.
De kommer ikke med tomme trusler.
:36:14
Jeg hadde tenkt å be om forflytning
til et annet område.
:36:19
For å få tid til å forberede meg.
:36:22
Og så ødela jeg det for deg. Unnskyld.
:36:27
lngen årsak. Det blir en lang krig.
:36:31
Hva får deg til å tro
at han vil vente så lenge?
:36:35
Kanskje ikke, hvis sjansen byr seg.
:36:43
Jeg håper
at han heller vil drepe tyskere nå.
:36:47
Så lenge han har nytte av meg
i det henseende...
:36:52
...kommer han til
å prøve å holde meg i live.
:36:55
Håper jeg.
:36:59
Jeg forstår innstillingen hans.