:30:00
-Jeg klapper i hendene og du danser.
-Kom igjen nå, Humbert...
:30:04
og det var ikke etternavnet.
:30:06
Legg hendene der...
:30:09
fastere.
:30:13
OK, klar, gå.
:30:20
Veldig bra.
:30:23
Litt mere joie de vivre.
:30:27
Vet du, når du smiler,
minner det meg om noen...
:30:33
En gutt jeg gikk ut med på skolen.
:30:36
Jeg danset med ham,
en ung gutt med blått blod fra Boston.
:30:40
Min første glamour-date.
:30:44
Og, vet du...
:30:45
noen ganger minner du meg om Harold.
:30:48
Du mener, den avdøde herr...
:30:50
Ja.
:30:51
Du er veldig forskjellig, selvfølgelig.
:30:55
Ja, jeg antar det.
:30:57
Men, vet du, jeg forgudet Harold.
:31:00
Sannelig. Jeg sverget
at jeg aldri skulle gifte meg på nytt igjen.
:31:04
Jeg tror ikke jeg vil, men...
:31:06
det ville ikke hedre hans minne, vel?
:31:09
Nei, man ser ikke slik trofasthet
så ofte nå til dags.
:31:12
Men noen ganger, Hum, lurer jeg...
:31:16
burde ikke de levende leve livet?
:31:19
Du ser, jeg er en veldig følsom kvinne...
:31:22
veldig følsom.
:31:26
-lkke vær redd for å gjøre meg vondt.
-Nei da.
:31:28
Ta meg i dine armer.
:31:30
Jeg kan ikke leve i fortiden. lkke lenger.
:31:40
Elskling...
:31:48
Kom du for å hente noe?
:31:50
Nei, Monas fest viste seg å være kjedelig.
:31:53
Jeg ville se hva dere gjorde.
:31:56
Vi hadde en flott aften.
Moren din lagde et nydelig måltid.