:32:17
God kveld, dr. Humbert.
:32:24
Hvem er De?
:32:26
Jeg er dr. Zemph.
:32:28
Dr. Humbert, det gleder meg.
:32:31
Jeg er psykolog ved Beardsley.
:32:34
Har De vært her...? Hvordan kom De inn?
:32:37
Deres lille datter åpnet døren...
:32:40
på vei til pianoundervisningen...
:32:42
og hun sa jeg skulle vente her til De kom.
:32:45
Så her er jeg.
:32:47
Sett Dem.
:32:48
Jeg satt i mørket
for å spare på elektrisiteten.
:32:52
Så omtenksomt av Dem.
:32:54
En stor glede.
:32:58
Hva kan jeg gjøre for Dem, dr. Zemph?
:33:01
Dr. Humbert, har De noe imot
at jeg stiller et direkte spørsmål?
:33:07
Nei, bare spør.
:33:09
Vi lurte,
har noen lært Lolita om livets fakta?
:33:16
-Fakta?
-Livets fakta?
:33:18
De skjønner, Lolita er et søtt, lite barn...
:33:20
men modningen ser ut til å gi henne...
:33:23
visse problemer.
:33:27
Jeg tror ikke dette er et passende emne.
:33:30
Dr. Humbert, for Dem er hun fortsatt
den lille piken som krøllet seg på fanget...
:33:36
men for de guttene på Beardsley...
:33:40
Hun er jo en skjønn jente...
:33:43
med svingen, og jazzen...
:33:45
og hun har kurvene på de riktige stedene,
noe de tar notis av.
:33:49
De og jeg, hva er vi?
:33:50
Vi er maktsymboler, sitter på kontor.
:33:53
Vi undertegner, skriver kontrakter...
:33:56
og bestemmer hele tiden.
:33:58
Men tenker vi tilbake...