1:01:00
Nå vet jeg det sikkert.
1:01:03
- Selvsagt.
- Det gjør jeg.
1:01:06
Men før jeg er helt sikker, -
1:01:08
- trenger jeg
en kunsthandlers vurdering.
1:01:11
- Kunsthandler?
- Akkurat.
1:01:14
Jeg trenger din hjelp.
1:01:17
Mr. Stringer. Jeg kommer snart.
1:01:24
Jeg sender ham
tiI London på oppdrag.
1:01:27
Når han vender tilbake i kveld,
har han informasjon tiI meg.
1:01:32
Så kan vi røyke ut morderen.
1:01:36
- Kan vi det?
- Det lover jeg deg.
1:01:40
Hva vet du om førstehjelp?
1:01:42
Førstehjelp?
1:01:44
Jeg har tenkt å få et hjerteinfarkt
under dansen i kveld, -
1:01:47
- og viI at du skaI
late som om du hjelper meg.
1:01:51
Om du...
1:01:52
Siden får legen bekrefte diagnosen.
1:01:55
Hva viI du gjøre etterpå?
1:01:57
Jeg har tenkt å bli skremt tiI døde.
1:02:02
Adjø, betjent.
1:02:04
Kom.
Det er lettere å prate på mitt rom.
1:02:11
Den kvinnen bekymrer meg.
1:02:13
George trodde
at hun jobbet for politiet.
1:02:16
Tøv.
Hun er en dame og en rytterinne.
1:02:19
Det ene utelukker ikke det andre.
1:02:22
En ridende politikvinne?
1:02:24
Du kjenner henne.
Jobber hun for politiet?
1:02:28
Nei, det tror jeg ikke.
1:02:31
Hun kjenner visst betjenten privat.
1:02:34
Hva gjør det? Det virker
som om du har dårlig samvittighet.
1:02:38
Min samvittighet er ren.
1:02:40
Da trenger du ikke bekymre deg.
1:02:42
- Får jeg maleriet nå?
- Nei.
1:02:47
Bare George ville ha det,
og han er død.
1:02:50
Jeg sa jo at jeg beholder det.
1:02:56
Ta dette tiI kunsthandelen i London.