:20:02
hvis jeg visste at han hadde
satt opp et ordentlig testament,
:20:07
og at han hadde betalt forsikringen
sin, ser jeg ingen grunn til å si det.
:20:14
Men hvis det var en gammel venn,
sånn som meg?
:20:18
Har du satt opp testamentet ditt
og betalt forsikringen din?
:20:22
Da ville jeg ikke ha fortalt deg det.
Er det noe mer jeg kan hjelpe deg med?
:20:33
På gjensyn, Mr. Kimball.
:20:39
Vi ses i kirken.
:20:48
Judy?
- Ja.
:20:51
Kom, Judy, vi spiller klokka halv tre.
- Et øyeblikk! - Hva er det du gjør?
:20:56
Lager sovetabletter til George.
- Hvorfor? Er du apoteker?
:20:59
Nei, en klok kone.
Du kjenner jo George.
:21:03
Han tror at han ikke kan sove uten
medisiner, så jeg lager dem til ham.
:21:07
Dg det fungerer?
- I fem år. Dg vet du hva?
:21:11
Når han tar to av dem,
sovner han dobbelt så fort.
:21:15
Det skulle stått i legetidsskriftet!
- Det ville ødelagt alt. - Hvorfor?
:21:19
Han leser det hver uke.
- Å, nei!
:21:29
Hei, George!
- Hallo, Arnold!
:21:31
Ruth har reist bort, barna er
på ferieleir, og jeg er alene.
:21:37
Dg jeg er ikke redd.
:21:40
Hva gjør du?
- Jeg spiser.
:21:43
Nøtter? George Kimball? Kolesterol?
:21:48
Hva er i veien, George?
Du er så nedstemt.
:21:54
Arnold, kan jeg si noe til deg i ren
fortrolighet? - Ja, George.