:06:01
-Vi skal fortsette til Varykino.
-Jurijatin er under granatild.
:06:05
-Jeg er ikke spion.
-Det tror jeg ikke heller.
:06:11
Takk, kamerater. Sett deg, doktor.
:06:16
Det virker kanskje tåpelig,
men det er blitt gjort et par forsøk.
:06:25
-Er du dikteren?
-Ja.
:06:29
Jeg likte diktene dine.
Det bør jeg ikke gjøre lenger.
:06:34
Jeg burde finne dem
absurd personlige.
:06:38
Følelser er blitt så trivielle.
Du er ikke enig, men du tar feil.
:06:45
Det fins ikke noe privatliv i
Russland. Historien har utslettet det.
:06:51
Jeg forstår det hvis du hater meg.
:06:54
Jeg hater det du sier,
men jeg ville ikke drepe deg for det.
:07:00
-Din bror Jevgraf er politi.
-Det visste jeg ikke.
:07:06
-Hemmelig politi. Sendte han deg?
-Jevgraf? Nei, han er bolsjevik.
:07:17
-Jeg vet ikke noe om dette.
-Du vet en god del.
:07:22
Da du kom inn, gjenkjente du meg.
Har noen vist deg bilder?
:07:29
Jeg er sikker på
at du kjente meg igjen.
:07:34
Jeg har sett deg før.
:07:37
-Når da?
-For seks år siden.
:07:42
Det var på julaften. Du...
:07:44
Var du der,
eller har noen fortalt om det?
:07:49
Jeg stelte mannen som din kone såret.
:07:52
-Hvorfor kaller du henne min kone?
-Jeg traff henne ved fronten.