:03:01
Den stemmen kjenner jeg igjen.
:03:04
J.P. Harrah. Vent til jeg
får såpen ut av øynene.
:03:09
Jeg hørte du ble utnevnt til sheriff.
:03:14
- Hva er opplegget med geværet?
- Jeg vet ikke hvilken side du er på.
:03:18
- Hva mener du?
- Jeg hører du jobber for Bart Jason.
:03:23
Ikke noe er avtalt ennå.
:03:25
Han tilbød gode penger,
men jeg vet ikke hva som må gjøres.
:03:29
- Vil du høre?
- Ja, sett i gang.
:03:33
Cole,
det er nærme nok revolveren.
:03:36
Jeg ville bare se
om du har blitt tregere.
:03:40
Ikke så mye.
:03:42
Hva sa du om Jason?
:03:45
Han kom hit mot slutten av krigen
med lomma full av penger.
:03:49
Ingen vet hvor han fikk dem fra,
:03:51
men alle andre var fattige.
:03:54
- Du vet hvordan det var.
- Ja, over hele Texas.
:03:57
Med pengene startet han jordbruk.
Men nå trenger han mer vann.
:04:01
Det er bare ett sted han kan få det.
:04:03
Saken er at noen kom ham i forkjøpet.
Ca. 20 år i forkjøpet.
:04:07
En mann ved navn MacDonald kom
:04:09
da det bare var indianere
og præriehunder her.
:04:11
Mr. MacDonald har fire gutter
og ei jente, slitere alle sammen.
:04:15
De holdt sammen i tykt og tynt,
og nå som det ser lysere ut,
:04:18
har ikke MacDonald lyst til å selge.
:04:21
Så han holder igjen og Jason presser.
Jeg står midt i mellom.
:04:25
Det var ikke slik jeg hørte det.
:04:28
Det er sånn det er. Jeg antar
at du skulle ta deg av meg.
:04:32
Jeg kunne gjøre det, Harrah,
men jeg vil helst ikke.
:04:38
Det er godt å høre.
:04:41
Jeg kunne nok takle deg,
men jeg vil helst ikke, heller.
:04:44
Kanskje jeg kan si til Jason at jeg
hadde en lengre samtale med deg,
:04:49
og du skremte meg bort.
:04:51
- Holder det?
- Det holder.
:04:54
Du kan legge fra deg den nå.
:04:57
Det er noe kjent med det geværet.