:32:03
Det måtte være deg
:32:09
Det måtte være deg
:32:17
Jeg vandret rundt
:32:19
Og fant til slutt
:32:21
Den Noen som
:32:28
Kunne la meg være ekte
:32:34
Kunne la meg være deppa
:32:41
Selv være glad
:32:44
Bare være trist
:32:46
Ved å tenke på deg
:32:53
Det var forferdelig! Jeg skammer
meg slik! Jeg kan ikke synge!
:32:56
Så publikum var litt rastløse.
:32:58
Hva mener du med litt rastløse?
De hatet meg!
:33:01
Det gjorde de ikke!
Du har en nydelig stemme!
:33:04
- Jeg skal slutte.
- Jeg kan ikke la deg. Du har bra stemme.
:33:07
- Virkelig? Synes du virkelig det?
- Ja. Den er utmerket.
:33:10
Jeg har aldri hatt noen timer heller.
:33:13
Hei, hør her. Gi meg et kyss.
:33:15
- Javel?
- Fordi vi skal bare gå hjem senere.
:33:18
Det blir masse spenning, og jeg
vet ikke når jeg skal gjøre et fremstøt.
:33:23
Så vi kysser nå, blir ferdige med det,
og så går vi og spiser.
:33:26
- Da fordøyer vi maten bedre.
- Ok.
:33:30
Så nå kan vi fordøye maten.
:33:33
Jeg tar sprengt oksekjøtt, takk.
:33:36
Jeg tar pastrami på hvitt brød
:33:39
med majones og tomater og salat.
:33:44
Så... din andre kone forlot deg.
Var du deprimert over det?
:33:49
Ikke noe vitaminer ikke kunne kurere.
:33:53
Og din første kone? Allison?
:33:55
Hun var søt, men... Det var min skyld.
Jeg var bare... Jeg var bare for gal.