:51:04
Morfin.
:51:08
-Var det noe annet, sir?
-Nei takk.
:51:13
Mademoiselle!
:51:17
Hvis De da ikke la merke til
noe som skilte seg ut.
:51:25
Ikke noe jeg kommer på.
:51:29
Jo, det var en ting...
Men det er nok ikke viktig.
:51:33
Kom igjen.
:51:36
Rett før tolv hørtes det som
om noen tappet badevann.
:51:40
Det slo meg
at det var et rart tidspunkt.
:51:44
-Hvem var det hos?
-Det vet jeg ikke.
:51:48
En eller annen i denne etasjen.
Men det kan ha vært hvem som helst.
:51:52
Rett før tolv var 20 minutter
etter at liket ble oppdaget.
:51:56
Nettopp, Hastings.
Det er merkelig.
:51:59
Knuste flasker, badevann.
De må alltid gjøre det så innviklet!
:52:09
-Madame Redfern.
-Mr Poirot, jeg ventet på Dem.
:52:13
-De vil vel vite hvor jeg har vært?
-Gjerne fra De våknet i dag.
:52:20
-Jeg spiste frokost og møtte Lionel.
-Han kom visst fra biblioteket.
:52:26
Jeg foreslo ham å bli med mens jeg
tegnet. Vi var sammen i Måkebukta -
:52:33
- til 11.45. Han hadde klokke
og sa hvor mye den var.
:52:37
Jeg gikk tilbake og skiftet
og var ved tennisbanen presis tolv.
:52:46
Det var da vi fikk høre...
:52:49
Traff De noen gang
Arlena Stuart i morges?
:52:53
Nei. Jeg hadde ikke lyst.
:52:57
-Ble De overrasket over hennes død?
-Overrasket? Nei. Jeg ble rystet, -