:52:09
-Madame Redfern.
-Mr Poirot, jeg ventet på Dem.
:52:13
-De vil vel vite hvor jeg har vært?
-Gjerne fra De våknet i dag.
:52:20
-Jeg spiste frokost og møtte Lionel.
-Han kom visst fra biblioteket.
:52:26
Jeg foreslo ham å bli med mens jeg
tegnet. Vi var sammen i Måkebukta -
:52:33
- til 11.45. Han hadde klokke
og sa hvor mye den var.
:52:37
Jeg gikk tilbake og skiftet
og var ved tennisbanen presis tolv.
:52:46
Det var da vi fikk høre...
:52:49
Traff De noen gang
Arlena Stuart i morges?
:52:53
Nei. Jeg hadde ikke lyst.
:52:57
-Ble De overrasket over hennes død?
-Overrasket? Nei. Jeg ble rystet, -
:53:03
- men ikke akkurat overrasket.
Sånne er borti alt mulig lurvete.
:53:09
-Utpressing, sjalusi, vold.
-Hva mener De med utpressing?
:53:14
-Det var noe jeg overhørte.
-Hva da?
:53:19
-I går kveld fikk hun en telefon.
-Ja. Rett før middag.
:53:24
Jeg gikk forbi og hørte hva hun sa.
Det var sikkert galt å lytte...
:53:30
Nei, nei, vær så snill.
:53:33
Noen ba om penger.
Hun sa hun ikke kunne skaffe mer.
:53:38
Hun sa hun skulle
fortelle alt til sin mann.
:53:42
De hørte ikke noe navn?
Mann eller kvinne?
:53:47
Aner ikke. Jeg ville ikke bli sett.
Særlig ikke av henne.
:53:50
Jeg skyndte meg inn til middag.
Men det var utpressing!