:56:02
Jeg syntes ikke
jeg kunne presse henne.
:56:06
Hvordan virket hun?
Nervøs? Eller redd?
:56:11
Ingen av delene.
Hun var...
:56:15
Hun var besluttsom.
Det er det nærmeste jeg kommer.
:56:20
De kan vel ikke si
hvor stort beløpet var?
:56:25
Det spiller vel ingen rolle nå.
:56:28
Omtrent hele hennes formue.
:56:43
Mr Redfern!
:56:48
Jeg lurte på når De ville komme.
Er De fra politiet?
:56:51
Sjefinspektør Japp,
Scotland Yard.
:56:54
Litt rart at De holder på sånn,
som om intet hadde hendt.
:56:58
Hva annet skulle jeg gjøre?
Det hele er så jævlig grusomt.
:57:02
De glemmer at det var jeg som fant
henne. Jeg prøver å tenke på annet.
:57:07
Hadde De ventet
å møte henne i Måkebukta i går?
:57:12
Nei. Jeg så etter henne da vi møttes.
Jeg visste ikke hvor hun var.
:57:17
-Hvorfor så De etter henne?
-Det er ikke lett å forklare.
:57:21
Jeg tror det er svært lett å forklare.
De var forelsket i henne.
:57:27
Ikke forelsket.
Forblindet!
:57:30
De innser vel at dette
kan ha vært årsak til hennes død?
:57:36
-Hva mener De?
-Om ektemannen fikk vite det...
:57:39
Hva da? Så ville han ha kvalt henne?
Kenneth er ikke den typen.
:57:43
-Hva med Deres kone?
-Christine hadde ikke noe med det.
:57:47
Skulle hun drept noen,
ville det snarere blitt meg.
:57:50
-Dessuten er det umulig.
-Hvorfor er De så sikker på det?
:57:55
Fordi jeg så liket. Det må ha vært
en mann. Jeg så halsen hennes.