:57:02
De glemmer at det var jeg som fant
henne. Jeg prøver å tenke på annet.
:57:07
Hadde De ventet
å møte henne i Måkebukta i går?
:57:12
Nei. Jeg så etter henne da vi møttes.
Jeg visste ikke hvor hun var.
:57:17
-Hvorfor så De etter henne?
-Det er ikke lett å forklare.
:57:21
Jeg tror det er svært lett å forklare.
De var forelsket i henne.
:57:27
Ikke forelsket.
Forblindet!
:57:30
De innser vel at dette
kan ha vært årsak til hennes død?
:57:36
-Hva mener De?
-Om ektemannen fikk vite det...
:57:39
Hva da? Så ville han ha kvalt henne?
Kenneth er ikke den typen.
:57:43
-Hva med Deres kone?
-Christine hadde ikke noe med det.
:57:47
Skulle hun drept noen,
ville det snarere blitt meg.
:57:50
-Dessuten er det umulig.
-Hvorfor er De så sikker på det?
:57:55
Fordi jeg så liket. Det må ha vært
en mann. Jeg så halsen hennes.
:58:01
Mannshender.
Det vet både dere og jeg.
:58:07
Jeg vil bare dra til fastlandet
noen timer. For å klarne hodet...
:58:10
-Jeg beklager. Jeg tar den.
-Hva?
:58:13
Mr Poirot, er det sant
at ingen får forlate øya?
:58:17
Jeg holder alle her til
etterforskningen er fullført.
:58:20
Det er noe jeg vil spørre Dem om,
Mlle Brewster.
:58:25
Vi snakket om Arlena Stuart
dagen før hun ble funnet.
:58:30
-Jeg lurte på når De ville spørre.
-De sa...
:58:33
At jeg med glede ville stikke
en hattenål i henne.
:58:40
Jeg mente ikke alvor.
:58:44
For et år siden satte jeg penger
i et skuespill hvor hun var stjerne, -
:58:48
- men hun trakk seg
etter første forestilling.
:58:52
-Og De tapte pengene.
-Alt.
:58:55
Selvfølgelig var jeg ergerlig.
Dumt sagt, men jeg mente det ikke.