:58:01
Mannshender.
Det vet både dere og jeg.
:58:07
Jeg vil bare dra til fastlandet
noen timer. For å klarne hodet...
:58:10
-Jeg beklager. Jeg tar den.
-Hva?
:58:13
Mr Poirot, er det sant
at ingen får forlate øya?
:58:17
Jeg holder alle her til
etterforskningen er fullført.
:58:20
Det er noe jeg vil spørre Dem om,
Mlle Brewster.
:58:25
Vi snakket om Arlena Stuart
dagen før hun ble funnet.
:58:30
-Jeg lurte på når De ville spørre.
-De sa...
:58:33
At jeg med glede ville stikke
en hattenål i henne.
:58:40
Jeg mente ikke alvor.
:58:44
For et år siden satte jeg penger
i et skuespill hvor hun var stjerne, -
:58:48
- men hun trakk seg
etter første forestilling.
:58:52
-Og De tapte pengene.
-Alt.
:58:55
Selvfølgelig var jeg ergerlig.
Dumt sagt, men jeg mente det ikke.
:59:01
Et uheldig sammentreff.
:59:03
Jeg var ikke nær stranda da det
skjedde. Og Mr Redfern var med meg -
:59:07
- da vi fant henne.
-Det må ha vært et sjokk for Dem.
:59:12
Grusomt!
Først så hun ikke død ut.
:59:17
Bare som om hun solte seg.
:59:20
-Men så gikk De nærmere?
-Jeg så det straks.
:59:24
Det var noe unaturlig
ved måten hun lå på. Armene...
:59:29
Og under brunfargen, ja, hun hadde en
nydelig brunfarge da hun kom til øya.
:59:35
-Men nå var det en slags blekhet.
-Dødens blekhet.
:59:40
Ja.
:59:43
-Jeg vil aldri glemme det.
-Monsieur Blatt!
:59:47
-Skal traktoren over? Jeg drar nå!
-Beklager. Ingen forlater øya.
:59:51
-Hva?
-Jeg fikk samme beskjed.
:59:56
Dere kan ikke hindre meg.
Jeg kan ta min egen båt!
:59:59
-Det ville jeg ikke gjort.
-Monsieur Blatt!