:05:03
Ikke med meg som Tolstoi.
:05:06
Dere må jobbe. Det fins ingen
unnskyldning for ikke å arbeide.
:05:12
Arbeidsløsheten er like stor nå
som da jeg begynte.
:05:18
Det blir aldri annerledes.
:05:22
Dere er skuespillere i New York.
Dere må finne dere arbeid.
:05:27
To svinefilet og to salat.
:05:30
Kalvekoteletter og en kylling, takk.
:05:37
De vil ha bakt potet til.
:05:38
- Hvordan gikk det i dag?
- Dårlig. Skrev du om sluttscenen?
:05:43
- Hvordan ble den?
- Den kommer til å forandre alt.
:05:46
Jeg håper det.
:05:49
- Det er min flyndre!
- Nei, min!
:05:55
Når gjestene spør om jeg spiser
maten her, må jeg kunne si ja.
:06:04
- Tok du bort slipset fra scenen?
- Nei, slipset er der.
:06:09
Slipset ødelegger stykket!
:06:14
- Du må ta bort slipset!
- Hva er det med deg?
:06:18
- Det er deprimerende å bli motsagt.
- Deprimerende...
:06:23
- Du har jo fødselsdag i dag.
- Ikke begynn med det, da.
:06:28
Alderen er uvesentlig
for en karakterskuespiller.
:06:32
- Men jeg er deprimert.
- Hvorfor må du alltid være best?
:06:34
- Men jeg er deprimert.
- Hvorfor må du alltid være best?
:06:38
- Hvorfor ikke være Michael Dorsey?
- Hva skal det være godt for?
:06:43
- Si det med overbevisning.
- Jeg er Michael Dorsey.
:06:48
Overraskelse!
:06:58
Vent litt, nå!